Bingo Historie


Røttene til bingo stammer fra Italia under 1500-tallet og det var basert på et Italiensk spill kalt “Lo Gioco del Lotto d’Italia”. Året var 1530 og spillet eksisterer den dag idag. I Frankrike begynte de i 1778 å spille “Le Lotto” med tre rader horisontalt, 9 rader vertikalt og 4 tomme plasser. Den første raden hadde nummere fra 1-10, den andre raden hadde 11-20 etc. helt ned til 90. En vert ville trekke ut sjetonger av tre og den som først fylte ut en hel rad ville bli erklært vinner.

Spillets popularitet fortsatte rundt omkring Europa og på 1800-tallet ble en tysk versjon lansert for barn og studenter. Meningen var å lære dem matte, staving og historie.

Bingo nådde Nord-Amerika under høyden av den store depresjonen. I 1929 var Bingo kjent som Beano. Under et karneval nær Atlanta, besøkte en selger av leketøy ved navnet Edwin S. Lowe, et telt hvor det spiltes Beano. Han forsøkte å bli med i spillet men teltet var så fullt grunnet populariteten til Beano så han fikk aldri muligheten. Lowe skjønte straks for stort spillet kunne bli og at det her var en mulighet for profitt.

Lowe tok så kontakt med en matematiker fra Universitetet i Columbia, Carl Leffler, som hjalp Lowe med å øke antall mulige kombinasjoner man kunne få ved å spille en ny versjon av Beano.

Når Lowe returnerte til New York introduserte han sin egen versjon av Beano ved å bruke bønner og en kortstokk. Han presenterte spillet til sine venner og merket raskt at hans versjon var populær. På midten av 1930-tallet ble bingo spilt i hele Amerika.

En stor del av suksessen til spillet skyldtes potensialet for profitt. Etter at en prest i Wilkes-Barre, Pennsylvania promoterte bingo i kirken, begynte andre å følge etter. Dete var en god metode for institusjoner å få inntekter på.

Spillets navn ble endret fra Beano til bingo når en kvinne deltok i bingo-arrangement og fylte ut en vinnende rekke. Ved en feil ropte hun ut BINGO! En stjerne var født.

Bingo - Sitemap